Nordlandsjekta Anna Karoline

Fakta om Anna Karoline

Anne Karoline bygget i 1876 i Brataker i Mosvik (Nord-Trøndelag), for Arnt O. Eggen, Oluf Nøst og Ole Vandsvik. Jekta er opprinnelig bygget med klinkerhud og uten fast dekk, men med lemmer-flak over lasterommene tilpasset frakt av tørrfisk. I 1890 fikk den ny kravellhud (spikerhud) utenpå klinker­huden.” Anna Karoline” har derfor i dag både klinkerhud og kravellhud, og klinkerhuden kan sees inne.

Anna Karoline fikk motor i 1903, en 16 HK Kelvin, og i 1916 ble denne erstattet med en 30 HK Kelvin. I 1908 fikk den også fast dekk. Fra 1929 ble den brukt som lekter for transport av tørrfisk sørover, og frakt av varer nordover. I 1954 kjøpte Nordlandsmuseet  “Anna Karoline” fra J. Angell & Sønner i Hopen, Lofoten, og den ble landsatt i Bodøsjøen i 1959.

Hvorfor navnet Anna Karoline?

Anna Karoline er oppkalt etter de som fikk jekta bygget:

Av Arnt fikk jekta Anna

Av Kristian fikk jekta Kar 

Av Ole fikk jekta Oline

Livet som museumsgjenstand

1977-78 ble reparasjoner på skroget utføres på Molo slipp og kahytts- og
lugarinnredningen fjernet. Reparasjonene ble utført som vanlig slipparbeid, men ble
ikke fullført av økonomiske årsaker. Tanken om rekonstruksjon skrinlegges.

I 1979 ble det bygget et midlertidig bygg over Anna Karoline.

I 1979 kom det forslag om å rekonstruere og rigge opp Anna Karoline i et glasshus i
nybygget til Fiskernes bank i Sjøgata 21.

På slutten av 90-tallet var det igjen ny optimisme rundt Anna Karoline.

Planen var “Anna Karolines hus”, et glassbygg tenkt lokalisert i molorota i Bodø havn. Her skulle jekta: “.... restaureres fortløpende og blant annet utstyres med mast, seil og originale kahytt- og lugarinnredninger. Historiske kulisser og miljø rundt båten skal gjenskape livet på kaia og om bord i jekta”. Prosjektet ble ikke gjennomført.

I 2011 ble det innvilget midler til et mulighetsstudium for nytt jektefartsmuseum i Bodøsjøen, med påfølgende forprosjekt for realisering som startet våren 2014.
Lokaliseringen er bestemt til Bodøsjøen og grunnsteinen for Jektemuseet den gang forventet å kunne legges ned i 2016. Slik ble det ikke.

Høsten 2016 gjennomførte Nordlandsmuseet en anbudskonkurranse for en totalentreprise for bygging av Jektefartsmuseet. Resultatet av anbudskonkurransen var ett anbud, og da det i tillegg var en del høyere enn budsjettrammen på kr. 101 mill., ble anbudet avvist.

På bakgrunn av den informasjonen som ble utledet av prosessen ble prosjektet revidert med tanke på en realistisk gjennomføring. Revisjonsarbeidet har pågått siden begynnelsen av november, og er nå inne i en avsluttende fase.

De vesentlige endringene i prosjektet er at de tre byggene er knyttet sammen i en bygningskropp, og ikke som sammenføyet i tre separate bygg. Nordlandsmuseet mener endringene er en positiv utvikling av prosjektet med en forbedret god funksjonalitet i forhold til driftsløsninger. Det vil være lettere å drifte en sammenhengende bygningsstruktur enn tre separate bygg. Løsningen gir også god universell utforming med tilgang for funksjonshemmede på alle nivåer i publikumsarealene. To av byggene er i tillegg trukket tilbake fra strandsonen, mens selve Jektehuset blir liggende der det opprinnelig var plassert. På denne måten kommer ikke byggene ikke i konflikt med strandsonen, og de sikres bedre mot eventuell fremtidige høyere havnivåer. Noe av arealet i prosjektet er dessuten også redusert med tanke på å gjøre det mer effektivt bygningsmessig. Til sammen dreier dette seg om ca. 200 kvm. Innholdsmessig er likevel ikke prosjektet redusert, det er heller snakk om mer effektiv arealutnyttelse.

80 års jobbing for å bevare jektefartshistorien.